Harald Magne Longva

Første gang jeg så Harald var i 77 på Skillebekk ved Vestli. Harald og gjengen bodde i et gammelt hus nederst i bakken. Hadde sett at det var uvanlig liv i huset noen ganger. Nå sto hele gjengen utenfor. Høylydt og med rare dialekter. Der sto også Svein som jeg kjente litt. Ble ganske skremt. Håpet han ikke så meg. Ante ingenting om at noen måneder senere skulle vi være i samme tette gjengen på Vålerenga, med felles interesse for prog og heavy rock. Og felles uvilje mot konformitet og å bli en del av det tause flertall. Det var et par år senere han en dag på Vålerenga dukket opp med Mariann. Jeg likte henne godt. Ikke lenge etter det forsvant han over til mer grisgrendte strøk på Ringerike. Allerede fra starten av var det ingen tvil om at Harald var den mest driftige av oss alle. Han hadde et helt spesielt lys rundt seg og en uvilje mot å boltre seg i depressivitet og intriger. Han ville være glad og ha det kult. Han var også kompromissløs når det var på sin plass. Han var selvsikker på en omsorgsfull måte. Det var mange han tok med seg på sine prosjekter. Det er så uvirkelig at vi har mistet han. Et av de mest levende menneskene jeg har kjent. Masse varme til Mariann, Veronica , Aleksander og Kasper

Kjære Harald💕Fargerik, Positiv, Sprudlende og Livsglad,! 🎸🎶❤️😊Det var deg! Takk for ditt vennskap 💕du er i våre hjerter Annette og Paul

Helt uvirkelige at du er borte. Takk for alle fine og morsomme minner gjennom 30 og 40 år. Takk for at vi har fått være din venn. Du er og vil bli dypt savnet. Vidar og Elin

Til minne om Harald, god venn i over 40 år. En varm og raus fyr med en egen evne til å nå frem til folk, nesten uansett hvem. Harald leste ikke bøker, men var et vandrende leksikon når det gjaldt hvem som hadde spilt i det og det band på den og den festival. Rockemusikken var en interesse som han delte med mange av oss. Selv om Harald absolutt ikke regnet seg som kristen, nok mest på grunn av innpåslitne forsøk på omvendelse i oppveksten uti havgapet, kunne han fint snakke med Jehovas Vitner og la de forstå hva han mente om saken. En slik likefrem, åpen og ærlig holdning med respekt for hva andre mener kan man lete lenge etter. En del av oss brukte tilnavnet Høvdingen, litt spøkefullt, men også med en del sannhet i det. For det kan vi trygt si, at en stor og samlende faktor blant oss har vandret heden. Vi ønsker deg lys og kjærlighet på veien videre.